Pleieprodukter for dyr

Grunnlaget for alle dyreproduktene i Ani-serien er de ikke-klebrige harpiksløsningene i flere forskjellige styrker som er utviklet og patentsikret av Repolar i Finland. Abilar® Vet er en sårsalve utviklet for dyr som inneholder 10 % kaldpresset råkvae.

Repolars pleieprodukter trygge og effektive både til hjemme- og profesjonell bruk. Sikkerhet og effekt er dokumentert gjennom et stort antall in vitro undersøkelser. For å minimere risikoen for allergisk reaksjon og irritasjon er alle produktene uten parfyme- og fargestoffer, syrer og alkohol.

Dyreproduktene fra Reoplar virker lokalt på huden eller slimhinnene, og behandling krever ikke karenstid ved konkurranser.

Repolar Pharmaceuticals Oy verdsetter og støtter finsk arbeid og økonomi. Alle produktene har Nøkkelflagg-merket, som forteller at det er et finsk produkt.

 

Øresykdom hos hund og katt

Ørebetennelse er en av de vanligste grunnene til å oppsøke akutt hjelp hos veterinær. Andre sykdomstilstander i øret hos hund og katt er blodøre, infeksjon med øremidd, sår og hudskader, polypper og svulster

Ørebetennelse

Øret hos hund og katt kan deles opp i det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Med ørebetennelse mener man som regel akutt eller kronisk betennelse i huden i det ytre øret og i øregangen. Betennelse i mellomøret eller det indre øret forekommer relativt sjeldent hos begge dyrearter.

Årsaker til ørebetennelse

Årsakene til ørebetennelse deles inn i predisponerende, primære, sekundære og opprettholdende faktorer. Hundens øregang er utsatt for infeksjoner på grunn av en lang og trang L-formet anatomi, hvor det lett samler seg fukt, ørevoks, epitelceller og smuss. Forholdene i hundens øregang er således gunstige for veksten av sopp og bakterier.
I tillegg til anatomisk oppbygning, er også kraftig pelsvekst, rikelig sekresjon fra ørevokskjertlene, hengeører, hyppig bading samt overdreven eller hardhendt rengjøring av ørene, faktorer som kan utløse ørebetennelse.

De primære grunnene til ørebetennelse er allergier, atopi, fremmedlegemer, parasitter, hormonelle hudsykdommer, autoimmune sykdommer, keratiniseringsforstyrrelser og svulster.
Hos katter er fremmedlegemer og øremidd de vanligste primære årsakene til betennelse i det ytre øret. Hos hunder er derimot allergi, i form av overfølsomhet for enkelte proteinkilder i fôret eller atopi, klart den vanligste årsaken til ørebetennelse. Sekundære årsaker inkluderer bakterie- og soppinfeksjoner. De mest vanlige mikrobene som forårsaker ørebetennelse hos hunder er Malassezia-gjærsopp og stafylokokkbakterier. Deretter følger andre vanlige sykdomsutløsere som streptokokk-, pseudomonas- og kolibakterier. Kronisk ørebetennelse hos hunder er ofte en blandingsinfeksjon med både bakterier og gjærsopp.

Forebyggelse av ørebetennelse

Det er ikke nødvendig å rense friske og rene ører hos kjæledyr. Det lønner seg likevel å kontrollere ørene hos alle dyr med jevne mellomrom, slik at man kan gripe inn ved en begynnende ørebetennelse. Dette gjelder spesielt hunderaser med hengeører og som bader mye, hvor forekomst av ørebetennelse er relativt vanlig. Det ytre øret og øreåpningen kan rengjøres med fuktige våtservietter som ikke loer. Etter en ørebetennelse vil regelmessig rengjøring med et voksløsende øreskyllemiddel virke forebyggende mot ny infeksjon.

Diagnose

Diagnose stilles på grunnlag av symptomer og klinisk undersøkelse. Symptomer på ørebetennelse er rødhet, hevelse, kløe og smerter i ytre øre og øregang. Hunden klør seg i ørene, rister på og henger med hodet eller går med hodet på skakke. Noen ganger kan man se et brunlig sekret i øregangen, og det betente øret kan også lukte vondt. Ørebetennelse bekreftes som regel gjennom otoskopi og undersøkelse av øresekret under mikroskop. Dersom det er mistanke om at trommehinnen er skadet eller sprukket, skal man unngå øreskyllemidler som kan være ototoksiske. En ototoksisk ørerens kan skade det ømfintlige mellom- og indre øret hos hunden og vil kunne forårsake hørselsskader.

Behandling av ørebetennelse

En regelmessig og grundig rengjøring av ytre øre og øregang er svært viktig ved behandling av ørebetennelse. En god øreskyllevæske fjerner effektivt ørevoks, smuss og betennelsessekret, og hindrer vekst av bakterier og gjærsopp. For å hindre at det oppstår bakteriestammer som er resistente mot antibiotika og at disse sprer seg, bør man forholde seg ansvarsfullt til bruk av antibiotika. Valg av antibiotika som brukes ved ørebetennelse hos dyr skal alltid være basert på resultatene av dyrkningsprøver og resistenstester. Rengjøring av ørene med øreskyllevæske er nødvendig både ved lokal og systemisk medisinsk behandling.

Blodøre

Blodøre oppstår som regel ved at hunden rister mye på hodet, slik at de små blodkarene i øreflippen sprekker og det samler seg blodblandet væske mellom huden og brusken i det ytre øret. Vanlige underliggende årsaker kan være ørebetennelse, parasitter eller annen hudinfeksjon. Dyr med lange, hengende ører har større risiko for å få blodøre enn dyr med stående ører.

Det finnes flere ulike tilnærminger til behandling av blodøre. Vanligvis tømmes øret for blodvæske ved hjelp av en kanyle, før man injiserer et kortisonpreparat for å lindre irritasjon. I enkelte tilfeller kan det være behov for en større operasjon. Gjentatte tilfeller eller ubehandlet blodøre kan føre til vedvarende deformitet av øret, såkalt «blomkåløre».

AniLavo            

 

Close

Analkjertler

Hunder og katter har to analkjertler plassert på hver side av endetarmsåpningen. Kjertlene produserer et sekret av varierende konsistens, farge og lukt. Sekretet har en spesiell duft, ofte illeluktende, som presses ut i anusåpning når dyret gjør fra seg. Det antas at analsekret er en måte for hunder å kommunisere og gjenkjenne hverandre på, da hver enkelt hund produserer sekret med en unik lukt.

Analkjertelbetennelse

Analkjertlene kan bli betente som følge av ulike årsaker. Typiske utløsende faktorer inkluderer store sekretmengder eller forstoppelse, trange utførselsganger, mangel på mosjon, allergi, langvarig løs avføring eller at hunden nettopp har hatt diaré. Vanligvis er endetarmsåpningen hoven, rød og øm, og hunden slikker seg i området eller drar bakparten langs bakken. Diagnose stilles på bakgrunn av historikk og klinisk undersøkelse hos veterinær.

Behandling av analkjertelbetennelse

Først må man tømme og skylle de betente analkjertlene med saltvann eller antiseptisk løsning. Dette utføres i narkose hos dyrlege. Deretter sprøyter man en væske eller salve inn i analsekken som har antibakteriell effekt og virker beroligende på slimhinnen. Tette og betente analkjertler kan av og til føre til fistler, der det dannes en åpning fra kjertel og ut i huden. Man lar i disse tilfellene såret stå åpent slik at det gror fra innsiden. Det anbefales å skylle åpningen daglig med en beroligende løsning. Man får som regel nødvendige pleieinstruksjoner av behandlende dyrlege. Det er svært sjelden behov for systemisk antibiotika. Ved gjentatte analkjertelbetennelser kan kjertlene fjernes kirurgisk.

Close

Forhudskatarr

De fleste intakte hannhunder har varierende grad av forhudskatarr, og betennelsen er spesielt vanlig hos unge hunder fra ½ til 2 år. Forhudskatarr skyldes trolig en kombinasjon av ubalanse i bakteriefloraen i forhuden og sirkulerende kjønnshormoner, og ses derfor sjeldent hos kastrerte hunder. Det samler seg lett smuss mellom forhud og penis som bidrar til betennelsen. Tegn på forhudskatarr er gulgrønt sekret fra penis, skitten pels rundt forhudsåpning, samt iver etter å slikke seg på penisen. Forhudskatarr er som regel ikke ubehagelig for hunden, men kan etterlate sjenerende flekker i omgivelsene. Dersom sekretet lukter vondt, forhuden blir hoven og øm, hunden får feber (over 39,5 °C målt i endetarmen), det er vondt for hunden å urinere eller hunden har andre symptomer på betennelse, bør man oppsøke en dyrlege. Dyrlegen vil undersøke hunden for å forsikre seg om at det er snakk om forhudsbetennelse, og ikke prostatabetennelse, urinveisinfeksjon eller kreft.

Behandling av forhudskatarr

Kastrering fører som regel til at forhudskatarren forsvinner. Man kan også behandle symptomene ved å skylle forhuden. Forhuden kan rengjøres ved hjelp av en sprøyte med skyllevæske som fås kjøpt i dyrebutikker eller på apotek. Mange antiseptiske midler virker lokalirriterende på slimhinnene, og det er derfor viktig at løsningen tynnes ut til passende konsentrasjon. Forhuden skylles daglig fra et par dager til opptil to uker, eller til symptomene forsvinner. Lofrie våtservietter kan også brukes til å rengjøre både forhuden og huden rundt vulvaåpning.

Close